Finnskogen

Finnskogene ligger på begge sider av riksgrensen, fra Kongsvinger i syd til Elverum i Nord. Finnskogen har fått navn etter de tusen finner fra Savolaks i Finland, som utmerket seg som ekspansive nybyggere og som mot slutten av 1500-tallet og 1600-tallet vandret gjennom Sverige og slo seg til i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Rundt år 1580 tilbød hertug Karl, senere kong Karl den IX svensker og finner (Finland hørte den gangen og i alt ca 700 år til Sverige frem til 1818) å rydde og bygge i de deler av landet han hersket over bland annet Värmland. Nybyggerne fikk løfte om skattefritak i 6 år, og myndighetene i Sverige kunde tilby dem såkorn og annen hjelp. Hertug Karl kan ha hatt flere motiv, å øke skatteinntektene på lengre sikt og at svensk-finsk bosetning langs norskegrensen kunne fungere som forsvarsmessig buffer mot dansk-norske konger og stattholdere. For de innvandrende svedjebøndene fra Savolaks som levde av svedjebruk, jakt og fiske var naturen langs grensen mellom Sverige og Norge meget lik den finske, med store skoger, sjøer og vilt. Kunnskapene om svedjebruk tok de med seg og det var også i begynnelsen grunnlaget for innvandringen også til Norge. Svedjebruk er å hogge ned skog, la trærne tørke 1-3 tre år, for så å brennes for deretter å så rug, som kan høstes året etterpå. Det var en spesielt arealkrevende prosess som tok 3-4 år. Dyrkingsmåten krevde stadig nye arealer og derfor var Kong Karls invitt til bosetning i skogene langs svenskegrensen et bra tilbud for de finske svedjebøndene. Det var også en mulighet til å skape en ny tilværelse og bedre fremtid siden leveforholdene i Finland etter uår og krig ikke var de beste. Den gangen var de norske skogene nærmest øde og uten bebyggelse. Den norske befolkningen brukte skogen til jakt og fiske og til sporadisk seterdrift. Finnene brakte med seg sitt språk og sine tradisjoner sammen med byggeskikk og sin kultur som har holdt seg helt til vår tid. Mange plasser har fortsatt navn etter finskbosetting og mange av dem som bor her er av finsk avstamming. Mange verdifulle bygningsmiljøer og kulturlandskap har fått ligge i fred for modernisering og mekanisert jordbruk. Dypt inne i skogene ligger mange fraflyttede gårder og ildsjelene på Finnskogen har tatt vare på de fine plassene og tradisjoner i samarbeid med Gruetunet Museum og Finnetunet i Svullrya. Vært år feires republikken Finnskogen, første uken av juli, med spill om innvandrenes historie på Finnetunet i Svullrya. Det er godt å være på Finnskogen, i naturen og i stillheten, det eneste som forstyrrer stillheten er det rike fule livet. Her finnes idyller, myke skogs- og sykkelstier og innsjøer, som egner seg godt til kanoturer, med en rik flora og fauna. På Finnskogen kan en opplever naturvesener som alver, vettrer og huldra! Mitt Lunderseter ligger ved Jersjøen på Finnskogen i Kongsvinger kommune, i Hedmark Fylke, (kart) Les mer om Finnskogen på www.finnskogen.no og www.photographica.no, og Trygve Christensens bok: "Skogsfinner og Finnskoger", Eget forlag, Oslo 2002

Gode resultat er synergi av gode prosesser
Maj-Len Sundin