Vi nærmer oss nazismen!

av [30.04.06 17:11]

Hvordan kan jeg si noe slikt? Det er uhørt, så humane som vi er! Hva gjorde nazistene? De sorterte mennesker etter rase, sorterte bort og arbeidet for, etter deres mening, den rene rasen. Menneskene skulle være friske og blonde med blå øyne.

Vi må våkne og se at vi kan i dag gjøre det samme i humanismens navn! Vi sorter bort mennesker som ikke er helt friske, allerede i mors liv. Vi stiller foreldrene overfor meget vanskelige etiske valg i et samfunn, der menneskesynet mer og mer handler om å være vellykket. Det å være frisk, slank, vakker, ung, gjøre karriere og å være rik er langt mer verdifullt enn å være gammel fattig og syk! I det segregerte samfunn føler eldre mennesker som ikke er friske og klarer seg selv, seg som en belastning på familie og samfunn. Selvmordsraten blant eldre er høy, men det snakkes det lite om! Finnes det politiske handlingsplaner for det? For gamle mennesker, som ikke klarer seg selv, handler det mye om oppbevaring på en ”forsvarlig” måte. De som arbeider med eldre mennesker har ikke samme status, hverken innen medisin eller pleie. Nå skal omsorg måles og kvantifiseres både i hjemmesykepleien og på institusjonene. Pleiepersonale får bare bruke så og så mange minutter på hvert besøk. At de eldre føler seg ensomme og forlatte, mindreverdige er et speil av samfunnets verdier. I de så kalte primitive samfunn møtes eldre mennesker med respekt for sine kunnskaper og sin livserfaring og de betraktes som en ressurs for familie og samfunn. Også i dagens Norge har mange eldre det godt, så lenge de kan klare oss selv, har sosiale nettverk og har interesser de kan dyrke. Har de i tillegg foretatt den indre reisen og avklaringen, vil avslutningen av livet komme som en naturlig prosess. Allikevel er de fortsatt avhengig av å bli møtt med omsorg, respekt og verdighet. Hva slags menneskesyn ligger det i det at kroppen skall fikses, bryst forandres, rynker fjernes eller slettes etc.? Hva skjer når presset er stort for at alle skal se unge ut og være vellykkede? Når vi nærmer oss en alder da det er naturlig at huden eldes, det ytre mennesket endrer seg for at de ytre kreftene i mennesket skal forvandles til indre kvaliteter. Om også klimakteriet ved hjelp av hormoner - kjemi kan forskyves mange år får en ikke glemme at klimakteriet eller menopausen ikke bare er en fysiologisk prosess, det er også en psykologisk, åndelig - en indre modningsprosess for den neste livs fasen – nådeåren fra 63 og oppover. Når det biologiske syn på menneske dominerer innebærer det at mennesket er sine biologiske prosesser. Også troen på at det psykologiske dypest sett styres av fysiologiske prosesser inngår i det samme bilde. Menneskers adferd kan derved lettest endres ved hjelp av kjemi. Legemiddelindustrien lever høyt på dette syn. At mennesket i det sosiale også blir det økonomiske mennesket. Verdien er da knyttet til mennesket som arbeidskraft og i relasjon til hva det kan produsere og hvilken markedsverdi det har. Da har mennesket blitt produsent og det forutsetter også at vi er konsumenter! Så lenge vi kan produsere og konsumere og det er noenlunde ballanse mellom disse, kan det sies at vi er samfunnsnyttige. Når vi konsumerer mer enn vi kan produsere er vi en økonomisk belastning og dypest sett en trussel mot samfunnsøkonomien. Når politikerne vil at skolens fremste oppgave er å gi tilstrekkelig med hodekunnskap til elevene, er det for at elevene i fremtiden skal bli gode produsenter. Når flere skoler synes at reklame i skolen er ok for å finansiere skolemateriell og politikerne synes at næringslivet skal finansiere og derved styre forskningen, hvilke verdier formidles da? Vi skal ikke bare være gode produsenter, men også gode konsumenter og styres av næringslivets interesser! Har ikke det rike Norge penger til skolemateriell og en fri kreativ forskning? Næringslivet er viktig, men dens verdier skal ikke prege kultur- og rettsliv. Kan det tenkes at samfunnet egentlig trenger kreative skapende mennesker som har funnet ballanse mellom tanke, følelse og viljeskrefter. Hva skjer med et menneske som blir redusert til hodekrefter? Når utvikles empatien – følelsenes bevissthet? Hva skjer med viljeslivet som ikke settes inn i en sammenheng med tanke og følelse? Hvordan utvikles de sunne jeg krefter som skaper mennesker med identitet og personlig integritet, hvis det er produsenter og konsumenter skolene skal skape for samfunnet? I et sundt samfunn skal skolen være en kulturinstitusjon. Både skole og helse er dypest sett kultur institusjoner og skal være frie og skapende til sin natur. Når markedsliberalisme, og økonomi blir de dominerende verdier og resultatene måles i økonomiske størrelser innen det skapende er et samfunn på ville veier. Rammer må fastsettes, men det skapende innehold skal være fritt. Når biologisme og økonomisme tar hverandre i hendene og blir de dominerende verdier da sorterer vi mennesker etter deres verdi - i et slikt samfunn er menneskeverdet truet. Da er mennesket redusert til Homo Machina og Homo Economicus! Når menneskeverdet knyttes til oven beskrevne verdier – speilet i det unge, vakre og vellykkede, vil det være et dypt inhumant samfunn som sorterer, men med andre kriterier enn nazismen, men likevel sortering! Dette påvirker menneskene i dag og gjennom den medisinsk - tekniske utviklingen er det også mulig å sortere bort alt som i utgangspunktet ikke er helt biologisk ”friskt”. Det kan se ut som troen på behandlinger og genmanipuleringer skal gi oss 100 % helse til vi dør. Vi tror nærmest på fysisk evig liv, eller i hvert fall en forlengelse til 140 år, det er bare mangelen på ressurser som hindrer oss fra det. De fleste av kommer allikevel å være nødt til å leve med en eller flere kroniske sykdommer til vi dør nå nærmere 100 enn 80 år. Naturligvis er de medisinske landevinninger av største betydning og kan hjelpe mange. Det er vi glade for! De medisinske landevinninger kan gjøre enda mer for flere, men også med marginale effekter til store kostnader. Mange pasienter behandles in absurdum. Når dødsangsten er stor er kravet også stort til innsats også der det ikke hjelper. Det hadde vært mer humant å si det som det er; ”ditt liv holder på å ebbe ut”, for så å hjelpe mennesker til å bearbeide sin dødsangst og forsone seg med sitt liv og sine nære. For å tørre den nærheten forutsetter det at de som står nære selv har bearbeidet sitt forhold til liv og død. Grenser flyttes hele tiden og de etiske dilemmaer står i kø, bare en tørr å se dem. Grenseforskyving skjer i dag både ved livets begynnelse og ved livets slutt! Det betyder naturligvis at vi skal helbrede der det er mulig, lindre lidelse og smerte, samtidig som det å leve også innebær både glede og lidelse. Den menneskelige foredling kommer via dilemmaer, konflikter og motgang, som bearbeides og forvandles til livserfaring og sjelelig modning. Vi undervurderer den betydning lidelse, smerte og motgang har for vekst og modning. Når det i vår tid kan se ut som om vi har avskaffet himmelen over oss og i oss – da beveger vi oss på en reise i det utvendige for å finne oss selv og skyver ytre grenser, i den tro at vi finner det i det ytre, som vi løper fra i vårt indre! Det er verdier som sniker seg på, nærmest ubevisst via det biologiske og økonomiske menneskesyn og reduserer det storslåtte i det å bli menneske – å være skapt i Guds bilde. Vi er skapt for å skape og er det dette vi vil skape? Et sorteringssamfunn der mennesker er på ytre jakt etter det vellykkede. Tilfredshet, fred og ballanse erobres ikke på denne måten. Det hjelper ikke med hvor store bryst, glatt hud eller hvor mange penger vi har! Vi trenger et samfunn som preges av verdiene; frihet, likhet og brorskap, hvilket oversatt til samfunnslivet betyr likverdighet og ballanse mellom kulturliv, rettsliv og næringsliv. Det er i det skapende vi skal være frie, innen rettsliv skal det være likhet innfor loven, og næringslivet skal bygge på solidaritet eller brorskap. Det er samspillet mellom disse tre likverdige livs sværer som skaper det sunne samfunnet. En uballanse på noen av feltene gir skjeve verdiforskyvingseffekter, slik vi ser det i dag når næringslivstenking eller den kvantitative nytteeffekten infiltrerer alle sværer. Produserer og konsumerer vi mer enn det vi faktisk har behov for, skaper vi en uballanse også i resten av verden. Idealene blir et prestasjonssamfunn med høyt tempo, der alle faller utenfor eller sorteres bort som ikke orker med eller speiler det ytre perfekte. Livskvalitet handler ikke om å eie mye og forbruke mye. Disse tre begreper og samspillet mellom disse skaper er sunt og livskraftig samfunn på alle nivåer, der menneskets mangfold, verdighet og skaperkraft blir bekreftet og utviklet i en kontinuerlig prosess og i pakt med det naturlige. Vi har glemt at også jorden er levende og svarer på vår eksploateringsiver. Lunderseter den 27. August 2005 Maj-Len Sundin <<Tilbake

Gode resultat er synergi av gode prosesser
Maj-Len Sundin